Kvinnekamp i Palestina

De to siste dagene har stått i kvinnenes tegn under vårt besøk i Palestina.

I går var vi i Ramallah og besøkte PUWC (Union of Palestinian Woman’s Commitees). Denne organisasjonen jobber både på Vestbredden og i Gaza.

Dette er en palestinsk kvinnemedlemsorganisasjon som arbeider for å styrke kvinners rettigheter i samfunnet og i det politiske miljøet.

Palestina 11.11.14 006

Vi møtte flere damer som hadde et brennende ønske om å gjøre livssituasjonen til andre kvinner bedre. Å leve i et land som er okkupert vanskeliggjør det meste. Vi hørte igjen om reiseforbudene som gjør det vanskeligere å komme seg til arbeid. Vi møtte en ung jente som brukte 15 dollar i reiseutgifter hver eneste dag for å komme seg til universitetet. Reiseutgiftene er høyere enn hva hun betaler i studieavgift. For mange palestinere er dette et stort innhugg i privatøkonomien. Hun måtte reise via andre steder for å komme gjennom de rette checkpointene på vei til universitetet.

Vi hørte også om kvinner som heller jobbet hjemme, enn å ta seg jobb som medførte lang reise. Disse kvinnene satt hjemme og rullet sigaretter, ofte av tobakk som mannen dyrket. For dette tjente de 5 euro for hver 1 000 sigarett. Ved salg koster en 20 pakning i Palestina 1,10 euro. Hun kunne rulle opp til 2-3 000 sigaretter om dagen, og arbeidstiden var 16 timer pr. dag. Damene sitter med andre ord igjen med en liten bit av kaken.

De hadde en ønske om å stoppe okkupasjonen, gjøre kvinner økonomisk uavhengig og mer politisk aktive, samtidig som de jobber for å bedre velferdstjenestene og likestillingen.

 

I dag har vi vært i Nablus og besøkt PCDCR (Palestinian Center for Democacy and Conflict Resolution). Dette er en organisasjon som arbeider med konfliktløsning og for å forhindre vold mot kvinner.

Palestina, Nablus 12.11.14 005

Vi fikk høre hvordan de jobber for å hjelpe kvinner som blir utsatt for vold eller som ønsker å komme seg ut av et ekteskap. Dette er ofte kvinner som er fattige og som har vanskeligheter for å komme til organisasjonens ”krisesenter”. Da oppsøker de kvinnene i stedet. De gir disse kvinnene juridisk hjelp i de sakene de har, samtidig som de opplyser de om hvilke rettigheter de har. Disse kvinnene kan lite om dette fra før.

Palestina, Nablus 12.11.14 022

Denne organisasjonen jobber også opp mot politiet. Dette for å bedre kvinners første møte med det offentlige i voldssaker. De ønsker at voldsutsatte kvinner skal bli best mulig ivaretatt i deres møte med politiet.

De er også aktive med påvirkningsarbeid. De ønsker blant annet å endre lovverket når det gjelder æresdrap på kvinner. I 2013 var der 27 æresdrap på kvinner i Palestina, følge statistikken. Bak tallene skjuler det seg nok store mørketall. Nå er straffen for et slikt drap på cirka 6 måneder. De jobber for at æresdrap skal likebehandles med drap. Med andre ord vil straffene øke. De tror dette vil endre seg, siden statsminister Abbas nå hadde uttalt at et drap er et drap.

Drømmen deres er å kunne hjelpe alle kvinner slik at de skal få rettferdighet, i et likestilt samfunn. Vi ser at kvinnekampen som føres i Palestina nå, er lik den vi så i Norge for en del år siden. Forskjellen er at disse kvinnene også må kjempe mot okkupasjonsmakten.

Azza

Palestina, Nablus 12.11.14 036

En av kvinnene vi møtte i dag var Azza. Hun jobber som koordinator i PCDRC. Hun er født og oppvokst i Gaza, men måtte flytte derfra i 2005. Hun fortalt om situasjonen som familien hennes har kommet i, på grunn av okkupasjon og krig. Hun og 2 søstre bor i Ramallah, og har 2 brødre i Gaza og en i Tyskland. Hun sier at hun ikke har sett sine 2 brødre, som bor i Gaza på 2 år. Hun har ikke mulighet til å reise til Gaza for å besøke sin egen familie. Hele familien har ikke vært samlet på 15 år. Etter krigen på Gaza i sommer er hun bekymret for sine brødres liv. Hun frykter også at hun aldri vil se dem igjen.

Vi snakket om hvilke tanker og håp hun har for framtiden. Hun sier at Israel tvinger henne og familien til å leve i nuet – vi vet ikke om hva morgendagen bringer. Hun spør oss om hvorfor palestinere skal kjøpe hus og ta opp store lån, når israelske myndigheter kan kaste henne ut dagen etter. Det eneste hun da vil sitte igjen med er et stort lån. Hun sier at Israel ikke ønsker det palestinske folk, men at kun vil ta landet deres.

Hun har en stor drøm. Det er å kunne samle hele familien igjen. Broren i Tyskland lever i en annen verden. Han kan planlegge livet i mange måneder framover, men det kan ikke Azza. Hun sier hun føler ikke urettferdighet, men vi ser oppgittheten over hvordan de blir tvunget til å leve livene sine.

Hun sier at hennes generasjon ikke har store tanker om å kunne leve et vanlig liv – håpet er at deres barn skal få oppleve det.

Etter å ha snakket med henne i dag gjorde noe med alle oss fra Fagforbundet. Jeg tror ikke det var et øye som var tørt. Vi kan ikke godta at mennesker skal bli behandlet på denne måten. Vi må stoppe okkupasjonen av dette landet. Palestinerne har lidd nok allerede.

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s